Min venn Ola
«Det er ikke alt som skal være kjekt, Mari.
Noe må vi gjøre fordi det er viktig.»
Det var lørdagskveld. Sikkert ti år siden.
Jeg var hjemme i Stavanger og skulle snart se Legally Blonde. Sendte en melding til min kamerat Ola i Oslo, og spurte hva han holdt på med.
Han satt og så en dokumentar om Auschwitz.
Jeg informerte om at det var en lite festlig måte å tilbringe lørdagskvelden, og fikk da dette svaret: Det er viktig.
Ola har alltid prioritert viktig over kjekt.
Ta hjemmet hans, for eksempel. Blokk uten heis, toalett på loftet og dusj i kjelleren. Så uglamorøst at koffeinfri pulverkaffe ville vært et steg opp.
Han velger nemlig å leve et nøkternt liv, for å kunne bruke flest mulig av døgnets timer på å jobbe for dyrene. Flest mulig timer, dager, uker, år. En jobb med inntekt han kan bruke på å øke levestandarden frister fint lite. Han gir tiden sin – og talentet sitt – til dyrene.
Og talentet? Han har jo flere, men det mest unike han bidrar med er evnen til å fortelle sterke historier gjennom dokumentarfilm. Viktige historier. Historier som utfordrer den kollektive enigheten om ting i samfunnet vårt.
Før Ola kom inn i bildet, hadde vi en stor pelsdyrindustri i Norge. På det verste satt 900 000 uskyldige dyr fanget i små bur. Dyrevernere hadde lenge jobbet med å dokumentere tilstandene på disse farmene, men det var da Olas dokumentar «Pels» kom ut i 2014, at den norske befolkningen virkelig fikk øynene opp for all lidelsen denne næringen brakte med seg.
Før Ola kom inn i bildet, visste ikke den gjengse nordmann hvordan dyrene i griseindustrien hadde det. Sammen med undercover-aktivist Norun Haugen, gikk han systematisk til verks for å dokumentere livene – og døden – til griser over hele landet. Dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» kom ut i 2019, og førte til at forbrukeren plutselig måtte forholde seg til grisekjøtt på en ny måte.
Før Ola kom inn i bildet, følte jeg meg som Elle Woods rett etter at hun ble dumpet av Warner Huntington III. At jeg ikke var seriøs nok.
Her hadde vi ordentlige politikere som sloss for dyrene, modige aktivister som risikerte kjempebøter, folk som jobbet for lav – eller ikke-eksisterende – lønn for å drive fram dyrevennlige bedrifter og organisasjoner. Og meg. God på å lage cupcakes. Snakket på innpust og utpust om katten min i møte med disse kule og viktige folkene – nervøs for å bli hengt ut som en useriøs idiot.
Ola så meg. Hva jeg gjorde med bloggen. Han så det lenge før jeg så det selv. At den stadig økende samlingen min med veganske oppskrifter, og synligheten jeg skapte rundt den, faktisk hadde en verdi.
At jeg var verdifull.
Emmett Richmond uten det romantiske, eller Paulette Bonafonté uten hunden, om du vil.
Jeg forstår ikke hvordan vi ble venner. Vi bor i hver vår by, og det eneste vi har til felles er at vi er introverte… Ikke godt å si, men plutselig var han den jeg alltid kunne ringe med problemer. Samme hvor overfladiske, tullete eller overdramatiske ting jeg tok opp, ble jeg alltid møtt med alvor og en ekte vilje til å hjelpe. Ikke en eneste gang har han vært dømmende, selv om jeg har gitt ham mange anledninger.
Tilbake til lørdagskveld og filmkveld for sikkert ti år siden. Da Ola informerte om at han skulle se denne dokumentaren om andre verdenskrig, følte jeg meg teit som skulle tilbringe de neste to timene med Reese Witherspoon og Luke Wilson. Jeg pyntet litt på sannheten, og sa at jeg skulle se «en dokumentar om en dame som tok tak i sitt eget liv».
Først lurte han på om det var Bridget Jones’ dagbok. Tror han ble litt letta da jeg sa hva det var.
«Har du sett den?» spurte jeg Ola.
«Selvsagt, men liker oppfølgeren best, når hun blir dyrevernsaktivist.»
///
Ola har jobbet knallhardt for å vise sider av samfunnet som vanligvis holdes skjult. Han har vært regissør for blant annet «Griseindustriens hemmeligheter» og dokumentaren «Pels». Nå skulle Ola lage dokumentaren «Varsleren» – en viktig film om Norun Haugens kamp for dyrene. En rettsdom har stoppet filmen, og Ola sitter igjen med en regning på 800.000 kroner – et helt enormt beløp for enhver.
Har du mulighet til å bidra? Ingen beløp er for små eller for store, alt hjelper vanvittig mye.
VIPPS: 852478 Konto: 1506 99 80527
Merk: «for dyrene»
Du kan også delta i Nettverk for dys frihet sin Spleis – hvor de dobler beløpet opp til 100.000 kroner!