En gang i året samles vi en fin gjeng som jobber med cirka det samme som meg – men i ulike bedrifter. Det har blitt litt faste oppgaver; hun ene stiller hus til rådighet, han ene lager en festlig presentasjon han tar oss gjennom, en tredje lager alltid en morsom film vi ler av, og jeg… tar med mat.

Å lage mat til folk jeg er glad i er noe av det koseligste jeg vet om, og det er ofte en god anledning til å prøve ut nye oppskrifter.

Sist gang jeg var med denne gjengen, lagde jeg en hel haug ulike tapasretter. Eller, som jeg beskrev dem: “vegansk mat slik jeg mener at den skal spises”. Masse grønnsaker, urter, rene råvarer – der hver rett ikke trenger så enormt mange ingredienser for å bli god. Av syv-åtte forskjellige retter var tre av dem med poteter, en ting man aldri trenger å beklage. Denne varianten slo spesielt godt an spesielt utover kvelden, da vi fant ut at den var like digg kald som varm.